Metal Lyrica - The Largest Metal Lyrics Archive
 www.metallyrica.com
# A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
Search lyrics by band name or use our Advanced Search engine: 
Advanced Search 


GLITTERTIND LYRICS

Mellom Bakkar Og Berg

"Mellom Bakkar Og Berg" (2002)

1. Mellom Bakkar Og Berg
2. Viking Era
3. Into The Fire
4. Anne Knutsdotter
5. Norge I Rødt, Hvitt Og Blått
6. I Granskogen Dyp
7. No Ser Eg Atter Slike Fjell Og Dalar
8. Pål Sine Høner
9. Under The Stars
10. De Underjordiske Våkner
11. Strid
12. Skumring (Outro)







1. Mellom Bakkar Og Berg

Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og sett sjølv sine hus oppå deim.

Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt."

Han såg ut på det bårute havet;
det var ruskut å leggja utpå;
men det leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den ville han sjå.

Hill nordmann

Fram på vinteren stundom han tenkte:
Gjev eg var her til evig tid!
Og når nordljoset skinner ifrå oven,
blir hans stålhjerte fylt med grusomt savn.




2. Viking Era




3. Into The Fire

Into the Fire

The autumn lays over our long and icy land Reminding of the winters that
have teard on the old man Now his time has come to leave this earth To
Valhalla in his last battle for his folk and new birth Fighting for the
new generation, for youth and for blood We know he has been a hero, for
our seeds he have sown Like a blue horizon, and the clearest sky you can
think Like a spiritual emotion. Of a gloomy sun down sink The contours of
the ancient warriors whispers to a woman you are mine and I am yours Into
the fire carrying the past, His time has come at last. Towards victory, and
towards hope, he knows he will finish his task The way she smile at him,
gives him his only guts To fight, and be free... The gods of the mighty,
Thor and Odin Hail them all as we drift away like the wind Take your sword
take your helmet you've got the power from afar By the stamina of your
ancestors victorious you are




4. Anne Knutsdotter

Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er mi mor,
og Truls han er min bror;
me bur oppå ein plass, der som ingen skulde tru
at nokon kunne bu.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Svelt-i-hel!

Ja plassen ligg så høgt, høgt oppe i ei ur
tett under berge-mur;
og det er ikkje meir enn at me på simpel vis
kan fø to kyr og ein gris.
Og kyrne heiter Dagros, Fagros, gamle Fagros,
Grisen heiter Giss, Giss, Giss.

Og heile dalen ser me der oppe fulla godt,
men allting er så smått;
for folket dei er slett ikkje større enn som så,-
når dei der nede gå.
Om sommarín er det moro å gå og plukke bær,
i munn og neverkopp.
På stovetaket veks det to unge hegge-kjerr,
som geita eter opp.
Og geita heiter: Snøgga, Stygga, Lurverygga,
høna heiter: Tipp, Tipp, Tipp.

Og vinteren kan jamt ikkje vera oss for god
med frost og fok og snjo;
då kan det ofte over dei fjorten dagar gå
som me ikkje folk får sjå.
Og far min han er kramkar, han strevar trottig nok
og fer så vidt omkring.
Ho mor må stelle huset, eg spinner på min rokk,
Men han Truls gjer ingenting.
Og plassen heiter Uren, Luren Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Svelt-i-hel!
Svelt-i-hel!
Svelt-i-hel!




5. Norge I Rødt, Hvitt Og Blått

Hvor hen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld,
ved fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær,
fra havets bryn med fiskeværkveld, ved fjord og fossevell,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien
rammer stripen av blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien;
det er flagget som vaier i vind!
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldsolen fått,
og det blå gav sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund
På benken i studenterlund
der sitter han og hun,
to nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende vårsommerdag
som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og så rødt som det rø`hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

[solo]

Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
som tusen gledesbål i dag
for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen
skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått.




6. I Granskogen Dyp




7. No Ser Eg Atter Slike Fjell Og Dalar




8. Pål Sine Høner

Pål sine høner på haugen ut-slepte,
høna' så lett over haugene sprang.
Pål kunne vel på hønom fornema;
reven var ute med rumpa så lang.
Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugen,
Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugen.
Pål ja han sprang og rengde med augon:
"No tør' eg ikkje koma heim tel' ho mor."

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,
fekk han sjå reven låg på høna og gnog.
Pål han tok seg ein stein uti neven,
dugleg han då til reven slo.
Reven flaug, så rova hans riste.
Reven flaug, så rova hans riste.
Pål ja han gret for høna han miste;
"No tør' eg ikkje koma heim åt ho mor!"

"Hadd' eg no nebb, og hadd' eg no klor,
og visste eg berre kor revane låg,
skulle eg dei både rispa og klora
framantil nakkan og bak over lår.
Skam få alle revane raude!
Skam få alle revane raude!
Gjev det var så vel at dei alle var daude,
så skull' eg trygt koma heim åt ho mor.

Ikkje kan ho verpe, og ikke kan ho gala,
ikkjekan ho krype, og ikkje kan ho gå.
Eg får gå meg til kverna og mala
og få att det mjølet eg miste i går
"Men pytt!" sa'n Pål, "eg er ikkje bangen,"
"Men pytt!" sa'n Pål, "eg er ikkje bangen,"
kjeften og motet har hjelpt no så mangen,
eg tor' nok vel koma heim åt ho mor!"

Pål han kornet på kverna til å sleppe
så at det ljoma i kvar ein vegg,
så at agnene tok til å flyge,
og dei vart lange som geiteragg.
Pål han gav seg til å le og til å kneggje.
Pål han gav seg til å le og til å kneggje.
"No fekk eg like for høna og for egga,
no tor' eg trygt koma heim åt ho mor!"




9. Under The Stars




10. De Underjordiske Våkner




11. Strid




12. Skumring (Outro)

 


Search lyrics by band name or use our Advanced Search engine: 
# A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  www.metallyrica.com 


Contact e-mail: webmaster@metallyrica.com
Copyright (c) 2007 - Metallyrica.com - All lyrics are the property and copyright of their respective owners.
All lyrics provided for educational purposes and personal use only. Please read the disclaimer.

About Us - Submit Lyrics - Privacy Policy - Disclaimer - Links