|
HELHEIM LYRICS
"Av Norrøn Ætt" (1997)
1. En Forgangen Tid 2. Vinterdøden 3. Fra Ginnunga-gap Til Evig Tid 4. Mørk, Evig Vinter 5. Åpenbaringens Natt 6. De Eteriske Åndevesenes Skumringsdans 7. Av Norrøn Ætt
1. En Forgangen Tid
Vår metafysiske virkelighet er gått taptGudene er en død myte i manns livStår som evhemeristiske symbolerikke lenger som en milepæl i våre hjerterMennesket har banet vei for ny tenkningen slaves og den uverdiges dumskapskal vi glemme og la det blien forgangen tid?[English translation:][A bygone time]Our metaphysical reality is lostThe gods are a dead myth in mans lifeStand as evhemeristic symbolsno longer as a milestone in our heartsMan has deared the way for rethinkinga slaves and the unworthy’s foolishnessShall we forget and let it bea bygone time?
2. Vinterdøden
Tiden er kommet som engang var fortaltder menneskets verden i sorg skal bli lagtTre kalde vintre legger sin bleke armrundt Mannheims frostbetonte landEt skall av skjebnens dystre tonesetter sprekker i dødens frosne kroneSulten venter verden derunderforbi porten og Hels ulvehunderFra en verden av evig fortapelsetil en annen med bøddelens fortatelseEn hyklersk strid blant levningerfortapt i vinterdødgraver åpne på snøen så blodrødLiv går tapt ved fiendens og ens egen håndspunnet blir nornenes skjebnesbåndLagt i frossen askeDen fortviltes kamp- tårer bundet til evighetAlle smerteskrik samles- til helvetes borgens profetSå trist alt er- det sørgelig fortaltFarvel- en tom evighet, alt er forfaltTid er ei tid her merLiv er ei liv noenstedEt øye kan ei som et øye seForsvunnet er alt folk og feHører ei en vissen tone merSanser intet, føler intetVinterdøden flere hundre dager langetok alt.. men vent.. [English translation:][Winterdeath]The time has come as once was toldwhere man’s world will be lain in sorrowThree cold winters puts their pale armaround Mannheims frosty landA shell of fate’s sombre tonecracks death’s frozen crownHungry the world waits thereunderPast the gate and Hel’s wolvesFrom a world of eternal damnationto another with the executioner’s pardonA hypocritical battle among remnants lostin winterdeathgraves open in the bloodred snowLives are lost at the hand of the enemy and oneselfThe norm’s band of faith is being spunLain in frozen ashesThe battle of the despairing- tears bound to eternityAll cries of pain are gathered- to the hellcastels prophetAll is dismal- the tragic is toldFarewell- an empty eternity, all as decayedTime is not time here anymoreLife is not life anywhereAn eye can not see like an eyeGone are the people and beastsNever hear are withered note againSense nothing, feel nothingThe winterdeath hundreds of days oldtook everything.. but wait..
3. Fra Ginnunga-gap Til Evig Tid
Fra Ginnunga-gap til evig tidFra tidenes morgen til dommedagFra jotneblod til verdens havFra bein og marg til fjell og landVår tid er talt, lengselens skrikMaktenes mørke har talt sin tidMen opp av dypet, det glemte, dunklereises en tid av hedensk fortidJeg står i skyggen av visjoner, den forviste sannhet finnes herRiv min sjel, stjel mitt sinn, allikevel blir jeg aldri dinVik for meg, svikere av løgnens farBærere av svik, av støvet kom, til støv skal bliForsvinne med tiden, tiden glemt og lagt i grusHør mine tidløse kall, vår åpenbaring, vårt fallGi meg visdom, gi meg makt, for i glemsel sviket er lagtEn ny seier er fortalt, en annen tro har forfaltHimlen tegner gudebilder gravd opp av dype kilderÆtten gjemt i manns minne opp av dypet vi skal finneVisjoner av en evighet i skyggen er fortaltSprer seg mens den andre dørFra Ginnunga-gap til evig tidDen Norrøne Ætt vil aldri dø!![English translation:][From Ginnunga-gap to eternity]From Ginnunga-gap to eternityFrom the dawn of time to doomsdayFrom giants blood to world seasFrom bone and marrow to mountains and landOur time is spoken, the yearning screamThe Twilight of the gods has been toldBut up from the deep, the forgotten, the gloomyrises the time of pagan pastI stand in the shadow of visionsThe banished truth lies hereRip my soul, steal my mindStill, I will never be yoursGive way for me mongrels of the father of liesBearers of betrayal. From the dust came, into dust remainvanish with time, time forgotten and lain in ruinsHear my timeless callOur revelation, our fallGive me wisdom, give me powerfor the betrayal has sunk into oblivionA new victory has been toldanother faith has decayedThe heaven draws idolunearthed from deep sourcesThe lineage hidden in the memory of manup from the deep we shall findVisions of eternity in the shadow is toldSpreads while the other diesFrom Ginnunga-gap to eternityThe Norse lineage will never die!!
4. Mørk, Evig Vinter
I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger;jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen stederFra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skaptFrostjotner rår over kulde, mørke og den svarte maktLange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er ommeDe skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makteFrostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste raseDe skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømmeI nord ligger slottet, til over tusner jotnerDe skuer ut mot landet, der alt skal stå i brannTidenes stridMørk, evig vinterPines i Slidmennesker der liderFor jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkyntHer skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feireMørk, evig vinterDet klinger i sverd, økser og store hammereSkrik og hyl synger som i NivlheimBlodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og røyken fra brent skog stigeri en sort eimFrostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauerJotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jordIngen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste visKvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pinesI opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølgerMen nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagtI nord ligger slottet, til over tusen jotnerDe skuer ut mot ødeland, der alt står i brannFor jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnetHer har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiretMørk, evig vinter[første vers tatt fra Voluspå][English translation:][Dark, eternal winter]In the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool wavesearth and heaven did not exist, just Ginnunga-gap, and grass nowhereFrom a primitive creature of Giant- race, the cold world was madeFrost giants command the cold, the dark and black powerLong days and cruel years will someday arrive, for man’s time in Midgard is at an endThe shall wander into the gloomy darkness. Into the flames and chaos they can not endureFrost giants will rejoice at the ecstasy of madness. They will become the worlds new,most powerful raceThey will guard the peasents of the world pillage, kill and condemnTo the North lies the castleof over a thousand giantsThey look towards the landWhere everything will be lit afireWar of timeDark, eternal winterTortured in Slidpeople there sufferFor the giants battle has begun, against what man has proclaimedHere, the dark fate will triumphant, for here the Frost giants will celebrateDark, eternal winterSwords, axes and large hammers will sound. Screams and howls sing like in NivlheimThe blood of giants & men will flow through the land, and the smoke of burnt forests‘rises in a black vapourFrost giants fight like mad wolves while men flee like frightened sheepThe giants‘ power has left its mark. On a once green and beautiful landNo lives are spared after this last war, for here all will die in the worst possible wayWomen and men, all shall suffer, to Nivlheim through Slid they’re torturedIn the time of origin there was nothing, not sand, not sea or cool wavesBut now there is darkness, cold and eternal winter, for the Frost giants have conquered the worldTo the North lies the castle, of over a thousand giantsThey look towards the wastelands, where everything is lit afireFor the giants‘ battle has been won, man has disappearedHere the dark fate has triumphed, and the Frost giants have celebratedDark, eternal winter[first verse taken from Voluspå]
5. Åpenbaringens Natt
I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorgMen i denne siste natt, reises tidnes borgKaster en mørk skygge over det triste landEn kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favnJeg åpner mine øyne, ser en verden som venterSom venter på meg den mektige kjemperI drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitterJeg lukker mine øyneÅpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falleDeres tid er omme, når Helheim skal kalleJeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gudJeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebudJeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,ved det hedenske hordes TingJeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens nattNår skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden drattEt siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt fortidIntet er tilbake av falske minnerDen norrøne stolthet er endelig befridd[English translation:][The night of revelation]In endless times abandonedI have dwelled in sorrowBut on this last nightTimes of sorrows ariseand cast a dark shadowupon the wistful landA cold and spiteful horrorfalls into Christ‘ embraceI open my eyessee a world that waitsThat waits for me, the mighty warriorIn mortal silence restsMy mind is hateful, my soul is bitterI close my eyesThe night of revelations will arrivewhen the christians shall perishTheir time is at an endWhen Helheim callsI will shatter the christian faithI will defy GodI will poison the bridge of lightFor I am the messenger of the godsI sit in Bondat the judgement of the powersKeeper of the worldsby the heathen hordes courtI come dressed in the black of the plagueThe necromancer of the night of revelationWhen the clouds crack, I’ll be gone, and Gods‘ flock with death departedOne last breath of deaths‘ wind vanished, annihilated all by a now forgotten pastNothing remains of false memoriesThe Norse pride is free at last
6. De Eteriske Åndevesenes Skumringsdans
I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og grotterI edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mannPå tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgangMan visste om dem, men så dem eiMan kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dansPå tåkete enger og myrer- AlfedansJeg undres disse tider etter at trolldommen er vekkJeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige troAlfer små i rekker går en mørk senhøst kveldAlfer små mot enger går en mørk senhøst kveldDans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glansVisdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idiotiVikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann friAlfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svaktEn ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå taptFornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deresAlfedans[English translation:][The etheral spirits twilightdance]In woods spellbound by nature’s creaturesBehind stones and trees, in thickets and cavesIn noble times and dead nobles‘ landWhere myths were writ by norse menUpon misty fields and moorsIn the twilight of dawnOne knew about themBut saw them notOne can see tracks in the earthfrom the spirit’s enchanting danceUpon misty and moorse- EffindanceIn twilight or by dawn- EffindanceI wonder in these timesafter the magic’s goneI wonder how man himselfwas subdued by eastern faithSmall fairies walk in linea dark late-autumn eveningSmall fairies walk to the fields a dark late-autumn eveningDance with me- Effindanceby the dawning of late-autumn brillianceTimes of wisdom have become foolishnessNorse harmony has become christian stupidityGods of magic, free the norse manFairies of mystery, dance in a ringbut the memory of them has fadedA new era is intactbut the old one refuses to be lostRenounce and be captured by disease and dieOr hail noble times and take part in their Effindance
7. Av Norrøn Ætt
Nordens paradis er gravlagt i et slør av løgn men under hviler fortsattden hedenske sannhetHlorride åpner sine øyne ved Yggdrasils stamme. Mektige Allfader reiserseg i ValaskjalvLysmaktens ørn og mørkemaktens Nidhogg. Stridens forbannelser gjennom Ratatoskblir sendtIgjen er det liv i Urdabrønnen. Søken for visdom i rimtussenes brønn er i gangOver Nivlheim veller fortsatt Kvergjelme. En ny storhetstid ser sitt utbruddHold fast ved ditt opphav. Portene skal åpnesIgjen er Reginsnagler slått inn i himmelvelvets søyleIgjen spinner Nornene den nyfødtes skjebne. Igjen truer folket fra nord medvinterens evige mørkeVi entrer en ny tid, legger en annen bak. Hedensk Regin, riv vekk sløret av løgnDe dystre verdener av ni er mektigere enn før. En horde av svikere vandrer dendunkle stiSigtyrs navn runger gjennom nordens fjell og kratt. På Hlidskjalf han sitterog våkerFortell meg, Mime, den glemte saga. Jeg søker din visdom, jeg søker ditt hatAlt jeg begjærer ligger og hviler i din hånd. Gi meg den hedenske sannhets åndHærfjotur fjetrer krigerene av korset, hvor godt et nederlag jeg serJeg speiler meg i kristent blod. En ny storhetstid ser sitt utbruddHimlen setter sprekker, Mime, hørte min bønnSå vakkert et syn det er, å se alt som engang var ta liv igjenReginsnagler er slått inn for å bli. Odin vender aldri vekk sitt blikkI Mannheim jeg vandrer stolt, vender mitt blikk mot Gudeheimen"En gang fallt vi, men bare en" [English translation:][Of Norse Lineage]The northern paradise is buried in a veil of liesbut underneath the pagan truth still restsHlorride opens his eyes by the roots of YggdrasilMighty Allfather rises in ValaskjalvThe eagle of the power of light and Nidhogg’s power of darknessThe curse of the battle are sent through Ratatoskthere is life in the Urda-well once again The search for wisdom in the Frostgoblin’s well has begunOver Nivlheim Kvergjelme still springs forth. A new time of Greatness eruptsHold on to your origin. The Gates shall openThe bolts of Regin are once again driven into the column of the vault of heavenAgain the Norns‘ spin fate of the newly bornAgain the people of the north threaten with winters eternal darknessWe enter a new era, and lay another behindPagan Regin, tear away the veil of liesThe dismal worlds of nine are more powerful than beforeA horde of betrayers wander the gloomy pathSigtyr’s name resounds through the mountains and the thickets of the northUpon Hlidskjalf he sits and watchesTell me Mime, about the forgotten sagaI seek your wisdom, I seek your hateAll I desire rests in your handGive me the Pagan spirit of truthHaerfjotur spellbinds the warriors of the crossHow great a defeat I seeI see my reflection in christian bloodA new time of greatness eruptsThe heaven’s crack Mime, you heeded my callWhat a beautiful sight it is, to see everything as it once was, take life againThe bolts of Regin have been driven in for goodOdin’s gaze will never turn away. In Mannheim I wander proudlyI turn my gaze towards the home of the Gods"Once we fell, but only once"
|
|