|
GLITTERTIND LYRICS
"Evige Åsatro" (2003)
1. Lindisfarne - 793
2. Karl Den Store
3. S鴑ner Av Norge
4. En Stille Morgen - 1349
5. Fjellheimen Gir Meg Fred
6. Olav Digre
7. Set Sail To Vinland
8. Frostriket
9. Evige Asatro
10. Se Norges Blomsterdal
11. Om Kvelden N錼 Det M鴕kner
12. When Johnny Comes Marching Home
1. Lindisfarne - 793
2. Karl Den Store
Giv akt godt folk v鎟 rede for ?sl錽s,
vi entrer snart gr鴑t land
I en iskald natt med vind fra nord
snart g錼 klostere i brann
La nordstjernen vise oss den vei
mot trusselen fra s鴕
Karl den store med sin h鎟 gir oss blod p?tann
vi kjemper til vi d鴕
Det staute folk fra Norden
holder fast ved sin stolte tro
En barbarisk vrede ble satt til livs
Da Karl Den Store ville se blod
Mann etter mann st錼 n?p?dekk
med blikket vendt mot 鴖t
Der solen atter viser seg
og taler blod utav sin r鴖t
N錼 striden kaller m?man kjempe og sl錽s
for sin rett til ?v鎟e fri
Med sverd i hand og 鴜ne i brann
mot fiendens tyrani
Det staute folk fra Norden
holder fast ved sin stolte tro
En barbarisk vrede ble satt til livs
Da Karl Den Store ville se blod
Det staute folk fra Norden
holder fast ved sin stolte tro
En barbarisk vrede ble satt til livs
Da Karl Den Store ville se blod
3. S鴑ner Av Norge
S鴑ner av Norge det eldgamle rike,
sjunger til harpens den festlige klang!
Mandig og h鴜tidsfullt tonen la stige,
Fedrenelandet innvies v錼 sang!
Fedrene minner herlig opprinner,
hver gang vi nevner v錼 fedrenestavn.
Svulmende hjerter og gl鴇ende kinner,
hyller det elskede, det hellige navn.
Oldtid, du svant, men din hellige flamme
blusser i nordmannens hjerte ennu;
enn er av 鎡t og av kraft han den samme,
enn st錼 til frihet og 鎟e hans hu,
og n錼 han kveder, Norriges heder,
svulmer hans hjerte av stolthet og lyst.
Ham er selv Sydens de yndigste steder
intet mot Norriges snedekte kyst.
4. En Stille Morgen - 1349
En stille morgen midt i august
Det st錼 et skip der i Bj鴕gvin
Morgendisen er ett med hav
Norge st錼 nu for h鴜e krav
For der i b錿en herjer det
en pest som aldri f鴕 har v鎟t
En stille morgen midt i august
Det st錼 ett skip der i Bj鴕gvin
M鴕ket feier fjell
Skog mark og hell
Leter etter lys
d鴇en er n鎟
Vi alle minnes da denne b錿
la til ved kaien
En stille morgen i august
Det st錼 ett skip...
5. Fjellheimen Gir Meg Fred
Jeg vil bort fra byens larm
Jeg vil bort fra et stressende liv.
Til fjells mot den friske luft
der finner jeg nytt giv.
Den vakre norske fjellheim
og dens sterke struktur og prakt.
Gir meg f鴏elser av stolthet
for dette land som tiden har skapt.
?Jotunheim, ?Rondane, jeg elsker dere s?
I hjertet av v錼t kj鎟e fedreland, dere alltid,
alltid vil best?
Fra f鴕ste gang jeg m鴗te dere
var jeg barn og visste ej s?mangt
Men en ting var klart i mitt sinn
ja en ting lyste s?blankt.
N錼 jeg engang blir eldre
og jeg ei de fagre fjell n錼
vil minnet leve igjen
om fjellvandringenes 錼
Ja, sjelen min er forhekset
av naturens magi
og dr鴐mene om fedre
som kjempet for ?bli fri
"Men alltid n錼 mitt harde land
stig opp med fjellom bl?
Eg kjende det i bringa brann
glad laut eg gr錿a d錪`
6. Olav Digre
Olav Digre dro ut i verden for lykke og rikdom s鴎e
Han lot seg kristne av skallede menn
som Jehovas folk ville 鴎e.
For Olav han var ingen 鎟lig mann
han var f鎙 til ?dikte og sp鴎e.
Og de kristne fortalte historiene hans,
for at jehovas folk skulle 鴎e.
Tilbake til Norge vendte han med en bestukken h鎟.
For med penger og gull, med sverd og slakt
skulle han snart vokse seg sv鎟.
Til slutt ble Norget kristnet med makt,
en kulturarv gikk mot sin grav.
Det kan vi takke Olav Digre og hans menn,
svindlerne p?de sju hav.
For liket til Digre vokste ennu,
selv om hans sjel var i Helheim.
Nei, l鴊nene fortsatte til evig tid,
men sannheten banet veien.
Ja, at fjell kunne splittes og jotner drepes
det var jo ikke helt sant.
Men for Olav var dumme historier og l鴊n
et virkemiddel lik kamp
7. Set Sail To Vinland
8. Frostriket
Vinterlandet over tinder har dekt
Jotunheimen stille sover
Kulde og frost nu atter har vekt
sitt 鴇e og d鴇 landet over
Natten gir dens ensomhet ro
Den hersker p?sin trone iskald
Solen tapper den for sitt blod
men vinden hemmer den med sin sval
Sn鴇ekte nord, jeg tenker p?deg
Iskalde frost, gi meg et svar
Sn鴇ekte nord, du banet min vei
Iskalde frost, og natten m鴕k, men klar
Stormer og ras et mektig skue
krefter som meg har herdet
Igjenfryste sj鴈r er din frue
Livl鴖t har mange sjebner ferdet.
Sinne, sorg, fortvilelse, savn
Mang en kom inn men aldri ut
Nordlyset var deres hjerter i brann
men livet deres tok sakte slutt
Sn鴇ekte nord, jeg tenker p?deg
Iskalde frost, gi meg et svar
Sn鴇ekte nord, du banet min vei
Iskalde frost, og natten m鴕k, men klar
9. Evige Asatro
Tor med sin hammer drar over Nordens land
Der regn, lyn og redsel farer i en orkan
Vrede og sinne ses fra Midgards jord
Der torden gjaller over fjell, li og fjord
Enhver ble kalt til en siste krig
Et samlet rike m錿te g?ut i strid
For Odin, for visdom, 鎟e og tro
I Norden skulle bare hedninger bo
Vikingens dager ble glemt!
V錼 kultur og v錼t arv ble gjemt!
Tiden er inne for ?gjenskape den tid;
Tors hjemkomst,Tors hjemkomst for evig
Gjallarhornets dype lur
durte gjennom skipenes ror
Til staute menn som ville kjempe
for sitt rike i nord!
N?ligger hver eneste by i ruiner
Min sjel er i flammer, mitt hjerte det griner
Allting er glemt, og svunnet hen
Bare spor og dr鴐mer finnes igjen
10. Se Norges Blomsterdal
Se Norges blomsterdal!
Farvel du kvalme fangekrok,
den ville graneskog er nu s?deilig sval!
Tralalalala! Ja, lystelig det er i Nord blant
fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord.
H鴕 fjellets stolte foss!
Nyss br鴗 den vintrens b錸d og tvang;
nu g錼 den fritt sin gang
og brummer bass til oss.
S?bl?som himlens hvelv
fra hyttens d鴕 s?skjelmsk p?klem
to 鴜ne titter frem
og ler som Fr鴜a selv.
Og f錼 vi enn en skur-
litt regn gj鴕 bondens 錵er godt,
vi skydde aldri "v錿t",
det er mot v錼 natur!
N錼 hjem til dont og by
vi vende m?fra landets lyst,
med "glemmegei" ved bryst,
vi synger h鴜t mot sky:
Tralalalala! Ja, lenge blomstre gamle Nord
med fjell og li og fjord, med fjell og li og fjord.
11. Om Kvelden N錼 Det M鴕kner
Om kvelden n錼 det m鰎kner og alle g錼 til ro
da stenger jeg for stall og for l鍁e.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo.
da g錼 vel ogs?du til din kove.
Men siden vet jeg ikke at f?tiden til ?g?
for i de lange netter da lenges jeg s?
Da har jeg ikke sinne til at sove.
Nu st錼 du foran speilet og kjemmer ditt h錼
s?sort og s?alvorlig er ditt 鰕e.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det sl錼
det vet du ennu ikke s?n鰕e.
For ennu har vel ingen f錿t komme deg n鋜.
Men over stolen henger dine fattige kl鋜,
ditt skj鰎t og dine str鰉per og din tr鰕e.
Det m鰎kner over veien og h鰏ten stunder til,
og t錵en den tetner over enge.
P?stierne i skogen har mangen en g錿t vill,
og stjernene de stiger s?strenge.
Men kan du ikke komme i aften lille venn,
s?send et bud og si meg n錼 kommer du igjen.
Jeg har ikke sett det p?s?lenge.
12. When Johnny Comes Marching Home
When Johnny comes marching home again,
Hurrah! Hurrah!
We'll give him a hearty welcome then
Hurrah! Hurrah!
The men will cheer and the boys will shout
The ladies they will all turn out
And we'll all feel gay,
When Johnny comes marching home.
The old church bell will peal with joy
Hurrah! Hurrah!
To welcome home our darling boy
Hurrah! Hurrah!
The village lads and lassies say
With roses they will strew the way,
And we'll all feel gay
When Johnny comes marching home.
Get ready for the Jubilee,
Hurrah! Hurrah!
We'll give the hero three times three,
Hurrah! Hurrah!
The laurel wreath is ready now
To place upon his loyal brow
And we'll all feel gay
When Johnny comes marching home.
Let love and friendship on that day,
Hurrah, hurrah!
Their choicest treasures then display,
Hurrah, hurrah!
And let each one perform some part,
To fill with joy the warrior's heart,
And we'll all feel gay
When Johnny comes marching home
|
|
