|
FORGOTTEN WOODS LYRICS
"Sjel Av Natten" (1995 EP)
1. Sjel av natten
2. En natt med storm og ravners skrik
3. Hvor vinteren rår
1. Sjel av natten
Jeg soker mot de glemte skoger,
hvor solen ei kan blende mine oyne.
(...)HvorпїЅ ingen latter piner mine orer.
La meg ferdes pa de morke stier,
der natten forblir evig...
Stien er veien i mitt sinn,
som leder inn mot
MORKETS DYSTRE HERLIGHET...
La meg sveve blandt funklende stjerner,
og i manens dode lys...
(For) i endelose netter er jeg vindens vide favn,
og sprer alt hva mennesker forakter,
bade dod, sorg og savn.
Jeg kan aldri do, jeg kan aldri leve...
Hinsides din virkelighet,
hinsides dine tanker er min verden,
...en verden dod.
FYLL MITT SINN MED MORKETS VISDOM,
DEN VISDOM SOM GIR KRAFT...
TIL DU BLIR INTET,
TIL JEG BLIR ALT...
2. En natt med storm og ravners skrik
Nattens klor om landet griper...,
over asen svarte vinger brer seg idet ravner skriker.
Sultent vandrer ulver tundt pa marken...,
jager villt pa glemte stier, med kristenblod
i sine tanker.
Nattens klor om landet griper...,
ravnenbb i ussle barn av menn vil rive.
Sultent jager ulver gjennom skogen...,
frade rundt hver kjove idet ferdamann blir lode...
I en grimm svart skog,
hvor skygger danser...
Manen over tinder troner,
hatske skrik fra ravner runger.
Ondskap ander, ondskap ferdes...,
stillt gjennom hvor en morke skog,
(og) over vidder i det fjerne.
I skogens dype indre,
en apning der blandt traer...,
(der) danser vi nattens sonner,
i manenattens fred.
Nattens klor om landet griper...
ulver jager, ravner over asen stiger...,
ondskap ander, ondskap vandrer...,
gjennom var morke skog,
til en apning mellom traer...
3. Hvor vinteren rår
Gjennom skog, over fjell,
pa kalde vidder jeg trar...
Pa sno og is gjennom tusner av ar.
I de dype daler vnadrer ulver hvilelost...
uten fode, uten kristenblod bringer
ravner ut sin nod med grusom rost.
Hoyreist over marken star ett dystert fjell,
hvor taken evig dekker hver en tinde,
og hver en bre...,
med endelose stup hvorhen mang en mann
har fallt ned.
I den dype skogen,
kledt av kalde stormers jag...
I det dystre vinterlandskap,
hvor morket aldri slipper tak...
|
|
