|
DøDHEIMSGARD LYRICS
"Promo 1994" (1994 Demo)
1. En Krig Å Seire
2. Starcave, Depths And Chained
3. Når Vi Har Dolket Guds Hjerte
1. En Krig Å Seire
Tornede veier hvor minner farer
od hviskes vekk
Forvitret som gammel stein
Aldri shulle vi legge det bak oss
Aldri skulle vi glemme
Det var allerede borte, slik en vandrers
totefar med tiden dor, og follede hender
var blodig såret
De udodelige, De av slikt gammelt liv
som oss, salet til en siste ferd
for så å fortrede for djervt et hjerte
tjent av sonners kamp og lidelse
Blomstrende yngel som lå der og ventet
Slik kraft vi tar og styrkes
Tatt av de som slipte vår klinge
med fortvilelse og jamring
De stolte som reiste seg
og kastet ildfuglen
Som har tjent Han og seiret
De skygge som kastes fra Satans flamme
og kvalte de fro som tok form
Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit
Da Vi er av hans sorte storm
som la det bak oss for all tid
od alle de minner som kunne
reise et hjerte av lys
Og så med natten vi så lenge ventet på
kosmos'krig
Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så
I kast med tusen drommer
slik vi har skapt det
Har var dod formet bilde
for oss a regjere...
Og slipt de våpen som dypt vil skjære
og aldri lege sår
Vi plantet vår fot og befridd oss fra lyset
og ingen skal mere våke over de liv
2. Starcave, Depths And Chained
Slumbering in swamps
drowned my purest power
for centuries to see
a dawn to come
I watch it every step it takes
as it grabs mu thorned soul
coiled in black ulcers
wounded to feel the pain in joy
Wounded to stand the suffering
and see them be condemned for ever
Hurt to grow black scars
to show them all our might
see them come in bloody streams
formed by living satanic dreams
The sound of humans poundering heart
that stole so many precious moments
is stabbed to silence, and turned to wonder
For us, sounds of lovely pain.
A touch of death stains their souls
Above where angles dwelled
Above all might defenced of life
and whom in every man shall be remembered
Buried in a bloodred doom
No end shall find a key
to set them free and relieve their burdens
Nothing is to be forgiven
3. Når Vi Har Dolket Guds Hjerte
Så tetnet tåken til sist
Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
har stenket jorden med en gravskjendig ild.
Jaget av lyset inn I tusener av mørke år
har dårenskap av menneskers lavmål havnet
Forst så gråt vi, men så drakk vi,
og frydes nå over smerten de må lide
Hvorhen, så fortumlet samler de seg,
under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
dithen vil de ikke finne vei.
For VI har drevet vekk den gode,
gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
ikledd den evige natts tåke.
Styrket av den belge sol,
og døden over de som provde å felle oss.
En fråtsende stank av råttent blod,
av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
men hyller deres død
|
|
