|
DARKTHRONE LYRICS
"Transilvanian Hunger" (1994)
1. Transilvanian Hunger
2. Over Fjell Og Gjennom Torner
3. Skald Av Satans Sol
4. Slottet I Det Fjerne
5. Graven Takeheimens Saler
6. I En Hall Med Flesk Og Mjød
7. As Flittermice As Satans Spys
8. En As I Dype Skogen
1. Transilvanian Hunger
Transilvanian hunger the mountain so cold
Cold cold soul cold
Your hands are cruel careful ... pale ...
To haunt, to haunt forever at night
Take me can't you feel the call
Embrace me eternally in your daylight slumber
To be draped by the shadow of your morbid palace
Ohh, hate living... The only heat is warm blood
So pure... So cold
Transilvanian hunger
Hail to the true, intense vampires
A story made for divine fulfillment
To be the one's breathing a wind of sorrow
Sorrow and fright the dearest katharsis
Beautiful evil self to be the morbid count
A part of a pact that is delightfully immortal
Feel the call freeze you with the uppermost desire
Transilvanian hunger, my mountain is cold
So pure... Evil, cold
Transilvanian hunger
2. Over Fjell Og Gjennom Torner
Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde dunkle Skog
Do som en Kriger, Hodet pa eit tre
Skjaer i kjott, Naler dype i huden ned
Ravners nebb i Blod vi fratse
Efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
Okser plantet, Sjeler led
Kolde Sverd som huden apner
Har som lukter friskt av blod
Den Norrøne Rase ma Slakte den andre
Nar blamen dunker for tungt pa var dor
3. Skald Av Satans Sol
Taken tetner Morket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller
Her ute i Dyrets domene gjennomen dyster, Gusten Skog
engler loper, engler flyr vekk fra min egen kirkegaard
Jeg star under en kald vind. Taken letter fra englers flukt
Jeg drikker fra Manens Kalde, Bleke lys og hyller Satans sol
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger Tortur og Hat
Taken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Morke bronn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NAR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE
Taken tetner Morket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller
4. Slottet I Det Fjerne
Kan du oyne Slottet i det fjerne
og dets lystige, skralende fest
Par som danser, par som ler
par som svommer i uaktsom Synd
Og under den sol som dom (de) sorte tilber
feirer de nyar med festing og tull
En skammelig Synd som Guder anser
som andelig makkverk
og hullene er graver
som bare er for dem
Med andelige naler
som for alltid...
vil pine alle lem
Kan du oyne Slottet i det fjerne
fra din morke, Grimme hule
sa kan du hati tusen ar -
Fryde deg over den smerten de far
5. Graven Takeheimens Saler
Naberg reiste seg, naer ved Mannaheimes garden
Okstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest
ingen drog til byen, uten lanse og til hest
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre
I dag synges kun de sanger, som skal gjore morgendagen bedre
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste
Svik og lugn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus
Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt
Han var enuyd, hy og tynn, og pa sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen
Han ristet pa sitt hode, over menneskenes tap
For de sikret seg en plass, i en ufodt tragisk himmel
for de vandret nor og ned, for de ratnet i Hels fred
6. I En Hall Med Flesk Og Mjød
Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe
Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned
Ingen for dithen - for a hugge liket ned
For ingen kunne vite - hvorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass
Han ankom iført Brynje - til et storslatt Grimt Palass
Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit
De grat av Dyster glede - da en sonn kom endelig
Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned
Rekker av Nors sonner - vandret dithen nor og ned
Ingen manglet Grav - og ingen manglet sonner
For de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger
Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad
for listig svik blandt dem - forte flestemann dypt ned
Dog kan man hore sangen - hver en Hedens gammel hoytid
For ja enna festes det - blandt De Trofaste Ods Sunner
7. As Flittermice As Satans Spys
Flittermice of Eld unveiled at the plenilune
Fordone by mournful rest now seeking to be fed again
Rising terrestrial power umbraged by celestial light
That shineth forth from the palace of god - the palace of no return
Flittermice of Eld they peer into the morrows
They peer the yesteryears as thoose are coming back
Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten
Beholding the Devastation of all mortals built by them
Flittermice of Eld they fly to blaspheme yehova
and to build thei temple (of the) damned on once holy pleasure ground
A fare to rise the flag (of Satan), to desseminate the races
To build the hall of battle and to live in eternal strife
Flittermice come forth from the land beyond the forest
Maltifarious winged black creatures slew the angels (up so) high
Devestation, blasphemy, desecration, unholy he
Who burned the face of god with the eye of our master
8. En As I Dype Skogen
En Grind stod apen, en rytter viste seg
En Kald Take hadde lagt seg over marken
Ni Svarte hester, og ni armerte menn
Et øye stirret Olmt ned fra et flagg
Stillhet senket seg, da folget stoppet opp
de stoppet i en sirkel rundt en sten
Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram
for Steiner var en tanke fylt av Kraft
Stjerner pa en himmel, som aldri faller ned
Lysglimt i en natt som varer evig
Tusen Kalde Vintre, med kun Kulde og Forakt
Det finnes ingen sommer uten Vinter
I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret
var en stein som rorte seg og ble til liv
Ni armerte men, pa ni gra stolte hester
bar en fane hvorpa Oyet viste seg
Ihver en natt er et nytt morke
Ihver en Vinter fryser jeg
men dog Aldri skal jeg grate
for Stolt red jeg jo dengang
ut av den dype skogen
|
|
